Randi Robertson

Norsk, født 1923. Overlevende fra Gulags fangeleire i Sovjetunionen 1945-1953. Fotografert i 2004.

Hun er forelsket, den unge jenta fra Eik i Tønsberg. Året er 1941, det er krig og mannen hun har fått sterke følelser for, den østerrikske Alois Reith, er i tysk ærend i Norge. En slik forelskelse skulle ikke bli uproblematisk for denne jenta, Randi Robertson.

Hennes kjære Alois dør litt senere da han sendes til fronten i Sovjetunionen, men et bilde av og en til adresse av Randi blir sendt til hans mor, som tar kontakt med sønnens norske følge. De får god kontakt de to, og det ender med at Randi Robertson forlater fattige kår og en alkoholisert stefar i Tønsberg.

Hun reiser til Tyskland, 19 år gammel. Hun får seg jobb på et hotell og besøker Alois’ mor i Wien ofte.

Randi Robertson forelsker seg på ny, i en østerriksk tannlege. De forlover seg og er kun Randis manglende norske papirer fra giftemål.

Men også denne gangen skal det gå galt. Forloveden sendes til fronten i Frankrike og blir drept. Krigen nærmer seg slutten, sovjeterne nærmer seg Wien, der Randi har slått rot.

Uten gyldig norsk pass og uten at det norske konsulatet klarer å hjelpe henne, blir livet farlig for Randi. Hun flykter til en liten by utenfor Wien, men innhentes og arresteres av sovjeterne. Hun anklages for spionasje, hva ellers gjør en ung jente fra Tønsberg i Wien under krigen?

Fra 12. mai 1945 er Randi Robertson sovjetisk eie, dømt til ti års tvangsarbeid.
Straffen skal sones i Gulag, et nettverk som talte til sammen 476 fangeleirer i Sovjetunionen.

Minst 28 millioner mennesker skal ha vært innom disse leirene i til sammen over 70 år, fra 1917 til 1989.

Under disse årene bygget sovjeterne opp store deler av sin industri ved hjelp av slavearbeid. Fangene ble satt i arbeid til skogbruk, i gruver, med husbygging, med hugging av tømmer, i fabrikker, de konstruerte fly og våpen.

Skipsverftet Sevmash, nikkelfabrikken Norils Nickel i Sibir, jernbaneskinner retning Kina: Kun et lite utsnitt av arbeid utført av de mange slavearbeiderne, arbeid som var en veloverveid brikke i et planøkonomisk system for Sovjetunionen.

Randi Robertson er i åtte år en del av dette systemet, som fange nummer E502. Hun er kledd som et mannfolk, husker hun, de har de samme klærne alle sammen, uansett om det var 50 grader minus eller 50 grader pluss.

Randi er flere ganger hårsbredd fra døden, av kulde, matmangel og slit. Det går raskt opp for henne, det er heller ikke ment at de skal overleve slavearbeidet. I en periode på 25-30 år dør mellom fire og fem millioner mennesker under de ekstreme forholdene og det brutale arbeidet i Gulag-leirene.

I den første arbeidsleiren veier Randi 36 kilo. Hun herjes av tyfus. De første russiske ord hun lærer er vann og brød. Men det skulle bli enda verre for jenta fra Tønsberg. Magen vokser. Hun er gravid, 22 år gammel, med adresse fangeleir Kiev, Ukraina.

6. januar 1946 blir lille Laila født. Uten annet enn et laken å pakke den nyfødte inn i, gjør Randi sitt aller ytterste for at Laila skal leve. Hun sender desperate brev til Norge, men ingen hjelp kommer.

Hun prøver å adoptere bort sin datter, men lykkes ikke få henne ut av leiren. Det lille pikebarnet blir bare åtte måneder gammel, dødsårsak tuberkulose og underernæring. En liten kiste spikres, men Randi aner ikke hvor datteren begraves. ”Det var det verste som skjedde meg i Sovjet”, er hennes ord om Lailas skjebne.

Det skal gå nærmere syv år etter datterens død før Randi får amnesti og blir satt fri, i 1953, året da Stalin dør. Av de anslagsvis 212 norske fangene som slet i Gulag, var Randi Robertson blant de rundt 150 som overlevde. Hun var også den eneste norske kvinnen. Da har Randi slitt seg nesten til døde, i minst åtte ulike leire. Odessa, Kiev, Severodvinsk, Arkhangelsk, Ust-Kut, Kirensk, Bratsk, Taisjet.

Men nå endelig Norge. Jenta fra Tønsberg reiser tilbake til sin hjemby, men det blir ingen hjertelig velkomst. 29. november 1953: En tom togstasjon uten familie, uten venner møter henne. Det er heller ingen som tror på hennes historie. I flere år mistenkes hun for å ha vært sovjetisk spion.

Randi Robertson overvåkes av norske myndigheter i over 20 år etter befrielsen fra Gulag-leirene.