Husarbeid

På kjøkkenet står en separator, en slags sentrifuge, som ble brukt til å skille fløten fra melka.

Melkesilen fra 1784 er skålformet med en støtte på hver side. Rett etter melking ble melken silt for å fjerne hår og annet rusk. Selve silduken var laget med nålebindingsteknikk og var laget av ku- eller hestetagl. På grunn av folketroen hadde silen en kors-åpning som skulle ha vernede kraft og beskytte melken mot onde makter. Denne typen var vanskelig å holde rein og ble etter hvert erstattet av en tilsvarende sil i jernblikk med en engangs-silduk laget av papir materialet.

Et banketre fra 1799 kunne være en festegave og ble derfor rikt dekorert. Kokt tøy ble lagt på et bankebord eller over en stor stein ved bekken. På grunn av at lut ble brukt som vaskemiddel måtte tøyet bankes og skylles mange ganger for å unngå at tøyet fikk en grå tone. Vaskebrettet med såpehylle kom seinere i bruk og ble brukt lenge både ved bekken og oppe i en stor balje.

Mangletre og stokk var også en yndet festegave. Den kunne bli rikt dekorert med karveskurd og håndtaket kunne få en hest eller løve form. Hvis jenta ville ha gutten, tok hun imot gaven og hvis hun ikke ville, takket hun nei. Et mangletre var et tidlig strykejern som sammen med rund stokken, slettet tøyet.

Seinere kom strykejernet, som dette til Matina Debes Schweigaard (1874 – 1952), som ble laget hos B & O Liberg Rosenfors, Eskildstuna, Sverige. Strykejernet ble satt på komfyren for å få den riktige varmen. Inni strykejernet lå det også et jernlodd som ble byttet med et varmere lodd når strykejernet kjølnet.