Om utstillingen
Fotografens forord
Det var et privilegium å få møte de overlevende. Hver og en gjorde et varig inntrykk på meg, og jeg er takknemlig for at de sa ja til å delta og gjenfortelle sin unike og sterke krigshistorie.
Det er nå blitt noen år siden dette prosjektet ble til.
Men historiene til de overlevende og bakteppet av krig må vi ikke glemme. Derfor er jeg glad for at Lindesnes fyrmuseum nå ønsker å vise utstillingen på ny.
Elin Høyland, 2020
Om utstillingen
I 2020 er det 75 år siden slutten på den 2. verdenskrig. Folk verden over pustet lettet ut og feiret den etterlengtede freden. Men de fem årene med krig hadde satt dype spor. Millioner av mennesker var drept og minst like mange overlevende var på en eller annen måte blitt preget for livet av det de hadde opplevd.
Utstillingen ”Overlevende” forteller historiene til et knippe mennesker som fikk sine livsskjebner beseglet av krig, som soldater, krigsfanger og fanger under umenneskelige forhold. Sammen uttrykker de krigens meningsløshet og fraværet av vinnere.
Fotografiene i utstillingen er tatt av Elin Høyland og Christel Marie Stabæk er ansvarlig for tekstene. Den ble første gang vist på Hå Gamle Prestegård på Jæren i 2006.
I tillegg til den norske teksten inneholder dette heftet oversettelser til engelsk og tysk.
Elin Høyland beskriver hvordan prosjektet vokste frem.
Simen Lunøe Pihl Lindesnes fyr, juni 2020
Prosjektet ”Overlevende” har vokst frem over lang tid. Som fotograf har jeg vært så heldig å få kontakt med mennesker med en sterk og spesiell historie å fortelle. De har historier som videreformidles og aldri glemmes.
”Overlevende” er en dokumentasjon av 12 enkeltmenneskers skjebner i en krigs- og krisesituasjon. Historiene spenner vidt. Fra fire soldater av ialt ca. fire millioner som kjempet for de britiske kolonimaktene under første og andre verdenskrig, til en norsk kvinnes åtte årige kamp for å overleve Gulags fangeleire i Sovjet-Unionen.
Vi møter kvinnen som urettmessig ble mistenkt for illegalt arbeid og sendt i konsentrasjons- leir, frontkjemperen fra Nord-Trøndelag som kjempet det siste slaget i Berlin 1945, og et barn som tilbrakte over tre av sine tidlige barneår i fangenskap.
Felles for alle de 12 menneskene som er portrettert, er at de har overlevd under ekstreme forhold. Ulikhetene er likevel mange. Hvert bilde og hver historie er et personlig og unikt møte med et menneske som har overlevd krig/fangenskap. Hver og en av disse personene har hentet frem en nesten ufattelig styrke og drivkraft for å overleve de umenneskelige forhold de ble utsatt for.
Selv glemmer menneskene bak disse historiene aldri sin hverdag under krigen; den daglige kampen for å overleve. I dag utkjempes det lignende kamper forskjellige steder i verden. Mitt håp er at historiene som her fortelles, bidrar til at hverken krigen eller menneskenes kamp for overlevelse blir glemt.
Målet mitt er ikke å belyse eller å ta stilling til krigen som sådan. Snarere å illustrere enkeltpersoners skjebner og deres kamp og mot i en kriserammet tid.
Det er mange som skal takkes for at prosjektet har latt seg gjennomføre. Først og fremst de overlevende selv, menneskene som har åpnet seg og gitt oss innblikk i sine spesielle historier. Dette til tross for at det i mange tilfeller har rippet opp i vonde minner.
En stor takk til journalist Christel Marie Stabæk som har skrevet historiene.
Jeg er også svært takknemlig for kontakten og samarbeidet med kvinnene på Hå Gamle Prestegård som fra første stund har vært entusiastiske pådrivere for å gjøre utstillingen til en realitet.
Elin Høyland Oslo, juni 2006
Takk til Steve Rogers i The Guardian, Anne Kari Berg og Bjørn Westlie som har latt oss bruke tekstene deres til bearbeiding.
