Weerawarnasuriya Patadendige Jinadasa Silva
Fra Sri Lanka, født 1911. Etterretningsoffiser. Kjempet på de alliertes side for kolonimakten Storbritannia 1942-1945. Fotografert i 2002.
Weerawarnasuriya Patadendige Jinadasa Silva vokser opp i en velstående familie i den britiske kolonien Ceylon, det som i dag er Sri Lanka.
Gjennom flere år på kostskole flaskes Silva opp på mengder av Shakespeare, mengder av britisk historie, mer enn hva han kan om sitt eget opprinnelsessted. Han føler seg som en ekte englender. Noen år senere føles det derfor ikke unaturlig å gå i krig for å forsvare sin kolonimakt.
Egentlig er det hele en tilfeldighet at Silva ender i det militære. Gjennom en annen klubb han er med i, dras han inn i Sri Lankas lokale militære forsvar.
På denne tiden, i 1936, trener de til krig etter kontortid, i små brakker. Hardt arbeid, men med en munter stemning, husker Silva. Fordi initialene hans har en ”W” i seg, blir han heretter kalt Willie av de britiske offiserer.
Noen år senere skal det bli alvor.
I 1942 er britiske styrker under japansk angrep i Sri Lanka, på den tiden da Singapore er nær å falle i fiendens hender. Willie Silva settes til å lede forsvaret av havnebyen Trincomalee, øst i Sri Lanka, de alliertes viktigste flåtebase i Indiahavet.
Silva beskriver det som skjedde. Skip har kommet gjennom Suezkanalen eller rundt Sør-Afrika. De fleste må til Colombo, Sri Lankas hovedstad, for å fylle drivstoff, for å laste på eller for å laste av frakt. Sri Lanka er et avgjørende hovedsete, et midtpunkt, og derfor ekstremt viktig å forsvare for de allierte.
Silva og hans tropper befinner seg i en fjellskråning, deres oppgave er å verne de kamuflasjebelagte våpnene i området. Da kommer angrepet fra luften, overraskende, uanmeldt. Japanske fly omkranser havnen. Det bombes. Britiske skip synker. Silvas tropper blir med ett ekstremt sårbare for angrep av de japanske flyene.
Da tar Silva en avgjørelse som skal redde livet til troppen. Han kommanderer sine menn ned i smale skyttergraver. Han gir følgende ordre: Ingen forlater sine posisjoner. Flyene er så nær at Silva kan se de små flybrillene på de japanske piltothodene. Men trikset fungerer, japanerne tror havnen er mye bedre beskyttet enn den i realiteten er.
De prøver seg ikke igjen på et frontalangrep. ”Jeg lever delvis på grunn av tilfeldigheter, delvis på grunn av at den muligheten som åpnet seg”, sier Silva om skyttergravtrikset.
Silva fortsetter i kamp. Han stiger i gradene, fra sersjant til løytnant til militær offiser i etterretningstjeneste. Han får ansvar for å orientere de øverst kommanderende britene om situasjonen i området. Han er den eneste lankeser blant 70 offiserer.
Senere skal han få en viktig rolle i Sri Lanka, som får sin uavhengighet fra britene i 1948. Han blir Sri Lankas ”Black Rod”, en viktig symbolsk rolle med høy autoritet i de nye kolonilandenes ledelse.
Han blir viktig for øya, men Silva velger etter hvert å forlate Sri Lanka.
Han forelsker seg, i en engelsk kvinnelig tolk. Etter at han får jobb i FNs veteranforening, treffer han kvinnen, som han senere gifter seg med. Siden begynnelsen av 1960-tallet blir derfor Sørøst-London i Storbritannia, Willie Silvas hjem. ”Jeg liker meg her. Det er ganske naturlig for meg å bo her, jeg føler meg engelsk og ikke fremmed i det hele tatt”, sier Silva.